For å nevne noe som klistrer seg fast i nervetråden min, og blir der. Små ting i hverdagen, som kan oversees og unngås, men som fremdeles biter seg fast. Legg merke til ordet ”bilvei”, da jeg mener det er nettopp dette det er. En bilvei. Hvor biler skal kjøre. Fortau. Hvor fotgjengere skal gå. Syklister. De midt i mellom. Hvor plasserer vi denne gruppen med mennesker? Staten mener de hører hjemme på bilveien. Jeg mener de hører hjemme på fortauet.

 

Trist nok er det et faktum at syklister også hører hjemme sammen med bilene. I bilveien. Som transportmiddel. Det er akkurat det en sykkel er. Et transportmiddel. Et fremkomstmiddel, som tar et menneske kjappere fra A til Å, enn deres egne bein klarer å gå. Spørsmålet er om en syklist skal vise ydmykhet og respekt i veibanen, hvor personen ferdes med kjøretøy store nok til å drepe dem? Eller bør de fortsette med ”konger av veien”-konseptet de har kjørt på de siste årene?

 

Jeg siterer min venn, som tidligere i vår kom i verbalt gemeng med syklister. En gjeng som syklet ved siden av hverandre, og tok opp hele veibanen; ”Få se hvor konge dere er, når dere ligger stabla som monolitten ved neste rundkjøring”. Et så bra sitat, at det fikk plass i min solodebatt. Syklister som ligger side om side i veibanen. Tar opp så mye plass, at det er klin umulig å kjøre forbi. ”Her skal det sykles slik vi nordmenn vil. Midt i veibanen, uten å tråkke. Helst i oppoverbakke, for å bruke mest tid. Provosere mest mulig. Vi er myke trafikanter, og bilister må ta hensyn.” – tanker jeg er 100 % sikker på at surrer rundt i hodene deres. Hvorfor ligge side om side? ”Fordi vi har like stor rett som dere”. Totalt uenig er jeg, men ydmyk nok til å godta at reglene er på deres side. 

 

Vil det ikke være naturlig at en syklist som ligger i veibanen, også følger trafikkreglene? Jo visst, tenker den objektive personen. Visst skal de det. Trafikkreglene sier at "bilister og syklister har lik rett til å ferdes i veibanen, ettersom sykkel er klassifisert som kjøretøy". Samtidig sies det også at "syklister har samme rettigheter og plikter som bilister. Vikeplikt for høyretrafikk og fotgjengere i gangfelt gjelder" (Kilde; Trygg Trafikk).

 

Det er nå spørsmålene om hva som er lov og ikke lov bøtter inn. Som fortalt, har syklister lov til å ferdes i veibanen, sett at de også følger de trafikkregler som er pålagt bilister. Hvorfor har det seg da at syklistene rett som det er tar seg en "drosjegrønn", og kjører på rødt i lyskryss? Jeg tror, og dette sier jeg som en subjektiv person, men også objektiv bilist, jeg vet svaret; "fordi vi er myke trafikanter". Her kommer ordene opp, "myke trafikanter". Mener de at de kan bytte på å være kjøretøy i veibanen, og fotgjenger? At de er så utsatt i trafikken, at de kan veksle når det passer dem? Hva skal vi som bilister ta hensyn til: Syklisten som et kjøretøy, eller syklister som en fotgjenger? Kanskje vi skal ta dem for å være begge deler?

 

Artikler, innlegg, kommentarer og debatter har funnet sted alt for ofte om trafikkregler. Syklistene står på sitt, fotgjengerne står på sitt, og vi bilister står på vårt. Personlig er jeg sikker på at jeg ville gjort ting annerledes dersom jeg var i syklistens situasjon. Min respekt for eget og andres liv ville vært momenter for egen oppførsel og handling i trafikken. Flere ganger har jeg påpekt, som andre før meg, at når man sitter på et så spinkelt fremkomstmiddel som en sykkel, regnes man for å være en myk trafikant. Hvorfor da legge min sikkerhet og mitt liv i andres hender? At andre skal stå ansvarlige om noe skulle skje med meg? Vær oppmerksom, sikker i dine handlinger og varsom.

 

Følelsene, argumentene og sinnet mitt bobler bare ved tanken på nok en arrogant nordmann, som tror verden, psykisk, er under hans/hennes føtter. Jeg lever på ordtaket ”et sikkert vårtegn, er at idiotene begynner å sperre veien”.  Nå banker vi snart på sommerens dør, og må legge oss flate før vi ønsker syklistene velkommen. Sånn er det blitt, og sånn kommer det til å være i lang tid. I det minste frem til sykkelveiene blir tre ganger så store.