Côte paternel en Norvège mon grand père était en réserve,
sur un canon, pour arrêter l’arrivée des Allemands à Trondheim
le 9 avril 1940.
La Norvège était neutre à l’époque ...
Éblouit par le bateau de guerre Allemand, Admiral HIPPER, ils n'ont pas pu l’arrêter ...
Mois de douze heures après les Allemands ont attaque par l'arrière, dans cette bataille il y a eu 22 morts allemands. Grand-père, et ces collègues, étaient alors pris en prisonnières, lui il a pu rentrer chez lui, à Frøya, très peu de temps après ...
25 jours après le jour J,
le trésor National a pu été sauvé et est passé sur son île, pour ensuite être sauvé via l'Angleterre ;-)
.../...
"Innseilingen til Trondheim i 1940 var beskyttet av tre fort
som skulle hindre fiendtlige skip i å komme seg inn til Trondheim by.
De tre fortene i Trondheimsfjorden het
Brettingen, Hysnes og Hambåra.
I april 1940 var festningene bare delvis bemannet :
Brettingen med 5 kanoner og Hysnes med 4 kanoner."
som skulle hindre fiendtlige skip i å komme seg inn til Trondheim by.
De tre fortene i Trondheimsfjorden het
Brettingen, Hysnes og Hambåra.
I april 1940 var festningene bare delvis bemannet :
Brettingen med 5 kanoner og Hysnes med 4 kanoner."
"Informasjonen gikk langsommere den gangen enn nå, i Trondheim man var ukjent med at store tyske marinestyrker var på vei nordover. Man regnet derfor ikke med at tyskerne skulle angripe med det nærmeste, de skjerpet derfor ikke beredskapen.
Utover natten til 9.april fikk bemanningene på de tre fortene meldinger om at små fort rund Oslo var i kamp, det ble derfor gitt ordre om å føre fram mere ammunisjon til batteriene.
Et stort skip var på vei innover fjorden, observert av festningenes vaktbåter rett før klokken tre om natta.
Det var den tunge krysseren Admiral Hipper. Den lå i spissen for den tyske kampfgruppe 2 som var på vei inn mot Trondheim med en fart på ca 25 knop. Admiral Hipper ga beskjed i klart språk på engelsk til den norske vaktbåten Fosen, at de ikke hadde fiendtlige hensikter, men hadde ordre fra regjering om å gå inn i Trondheim. Da Fosen tente sin lyskaster, ble det i samme øyeblikk tent to store lyskastere fra Admiral Hipper som blendet mannskapet på Fosen. Fosen svarte med å skyte opp to røde signallys for å varsle festningene. Det samme gjentok seg lengre inni fjorden med en annen vaktbåt, Stenkjær. Alarm gikk på både Brettingen og Hysnes fort. Det tok rundt 12-13 minutter fra alarmen til batteriene på Brettingen åpnet ild. Mesteparten av kanonbestningene var ennå opptatt av ammunisjonstransporten. Da Brettingen hadde åpnet ild var allerede Admiral Hipper kommet forbi fortet og ilden ble rettet mot jagerne som fulgte rett etter Admiral Hipper, men uten treff. Admiral Hipper blendet sikterne på kanonene med lyskasterne og avfyrte granater som traff fortets strømkabel. Da måtte besetningen jobbe i mørket der de var sjanseløse, og dermed var Brettingen satt ut av spill.
Min farfar dro videre til Hysnes Fort.
På Hysnes fort tok det også lang tid før kanonene ble besatt. Da alt var klart til skudd hadde tyskerne kommet på tvers av fortet. Strømmen på Hysnes fort gikk av samme grunn som på Brettingen. Samtidig hadde tyskerne lagt et tykt røykteppe etter seg. På grunn av den tette røyken kunne ikke kanonen avfyre skudd. Da den tykke røyken endelig lettet var tyskerne forsvunnet i fjorden. Klokka 04.25 ankret tyskerne i Trondheim havn og satte i land troppene. Selve Trondheim by ble tatt uten noe særlig motstand,
Utover natten til 9.april fikk bemanningene på de tre fortene meldinger om at små fort rund Oslo var i kamp, det ble derfor gitt ordre om å føre fram mere ammunisjon til batteriene.
Et stort skip var på vei innover fjorden, observert av festningenes vaktbåter rett før klokken tre om natta.
Det var den tunge krysseren Admiral Hipper. Den lå i spissen for den tyske kampfgruppe 2 som var på vei inn mot Trondheim med en fart på ca 25 knop. Admiral Hipper ga beskjed i klart språk på engelsk til den norske vaktbåten Fosen, at de ikke hadde fiendtlige hensikter, men hadde ordre fra regjering om å gå inn i Trondheim. Da Fosen tente sin lyskaster, ble det i samme øyeblikk tent to store lyskastere fra Admiral Hipper som blendet mannskapet på Fosen. Fosen svarte med å skyte opp to røde signallys for å varsle festningene. Det samme gjentok seg lengre inni fjorden med en annen vaktbåt, Stenkjær. Alarm gikk på både Brettingen og Hysnes fort. Det tok rundt 12-13 minutter fra alarmen til batteriene på Brettingen åpnet ild. Mesteparten av kanonbestningene var ennå opptatt av ammunisjonstransporten. Da Brettingen hadde åpnet ild var allerede Admiral Hipper kommet forbi fortet og ilden ble rettet mot jagerne som fulgte rett etter Admiral Hipper, men uten treff. Admiral Hipper blendet sikterne på kanonene med lyskasterne og avfyrte granater som traff fortets strømkabel. Da måtte besetningen jobbe i mørket der de var sjanseløse, og dermed var Brettingen satt ut av spill.
Min farfar dro videre til Hysnes Fort.
På Hysnes fort tok det også lang tid før kanonene ble besatt. Da alt var klart til skudd hadde tyskerne kommet på tvers av fortet. Strømmen på Hysnes fort gikk av samme grunn som på Brettingen. Samtidig hadde tyskerne lagt et tykt røykteppe etter seg. På grunn av den tette røyken kunne ikke kanonen avfyre skudd. Da den tykke røyken endelig lettet var tyskerne forsvunnet i fjorden. Klokka 04.25 ankret tyskerne i Trondheim havn og satte i land troppene. Selve Trondheim by ble tatt uten noe særlig motstand,
men fortene ble holdt i beredskap utover morgenen.
Tyske landtropper begynte å angripe fortene fra landsiden. Her var det tyskerne som begynte å åpne ild. De norske troppen besvarte ilden med mitraljøse og geværild.
Det ble en hard, men kort kamp. Tyskerne nærmet seg langsomt, men sikkert de norske troppen. Klokka 15.15 ble det hvite flagget heiset på Hysnes fort og nordmennene overga seg. Det samme skjedde på Brettingen. Alt i alt døde 22 tyskere ved kampene om fortene.
Farfar var i reseven og innkalt som nøytralitetsvakt (Norge var nøytrale når 2.VK startet i 1939) på Brettingen fort høsten 1939. Han hadde utdannelse fra Ocarsborg (Kystartilleriet) og var vernepliktig sersjant i 1939, dog rimelig opp i årene når han ble kalt inn (nærmere 50 år). Han var kanonkommandør (sjef) på en av de 21 cm kanonene som var satt opp på Brettingen. I følge et lydbåndopptak vi har ble det åpenet ild fra Brettingen mot de "fremmede skipene" tidlig på morgenen, men de ble blendet av lys og strøm ble kuttet. Det blir i opptaket påstatt at de traff en av jagerne som fulgte etter krysseren Admiral Hipper og denne båten måtte settes på grunn lengre inne i Trondheimsfjorden slik at den ikke skulle synke.
Fortene ble overgitt til tyskerne på ettermiddagen og farfar var krigsfange en kort periode før de ble sluppet fri og dro hjem.
Altså, en lietn treffning i det store bildet!
Ingen store bragder, kun forsvar av Kongeriket!"
1000 TAKK til min personlige KRIGSHISTORIKER, Broa =)
Når en graver i historien, finner en ... / Quand on creuse dans l'histoire, on trouve ...
DENNE HISTORIEN GA MEG EN SNOR MED KANONKULER :
en kan følge historien fra begynnelse til slutt,
men der den ene historien slutter, begynner den neste på andre siden ...
en kan følge historien fra begynnelse til slutt,
men der den ene historien slutter, begynner den neste på andre siden ...
/
CET HISTOIRE M'A DONNE UN FIL DES BOULLES DE CANONS :
on peut suivre l'histoire de début jusqu’au la fin,
mais ou l'une s’arrête, l'autre début sur l'autre côte ...
Cotée beaux paternel en France,
Pépère a du partir en STO (Service de Travail Obligatoire).
Voici son histoire :
Pépère a du partir en STO (Service de Travail Obligatoire).
Voici son histoire :
Pépère a eu la gentillesse de me laisser une copie du livre "... Je n'oublierai jamais ...",
écrit par un de ses collègue, Monsieur Robert TISSIER.
La j'ai pu découvrir la vie pénible de ces prisonnières de guerre.
écrit par un de ses collègue, Monsieur Robert TISSIER.
La j'ai pu découvrir la vie pénible de ces prisonnières de guerre.
Monsieur LAVAL n’était que un Quisling !!!
Là je ne creuserai plus :
Pépère a du travailler dans une ferme en Autriche.
On peut voir des éléments de chemins de fer, des usines, des morceaux métalliques, un bateau, des patates et des oignions - mémère était contente de le revoir ;-)
Mes œuvres ont été expose, en première, dans l'exposition
qui a eu lieu a la VILLA VERVEINE en mars 2014.
PLUS des photos,
de l'autre coté ;-)
de l'autre coté ;-)
Pour le côte MEME, elle partira bientôt pour l'exposition
"La danse des grand mères" de Danielle Jacqui ... ;-)
( Cette expo en question a été refusé par la Ville d'Aubagne - il y avait les oeuvres de Marie Morel qui ne passaient pas =( )
Allons donc vous battre pour la PAIX !
A +
