Showcase & Discover Creative Work Sign Up For Free
Hiring Talent? Post a Job

Bēhance

Bildefortelling: omskiving av Bukkene Bruse

  • 61
  • 0
  • 0
  • De tre bukkene bruse og trollet som ikke kunne slutte å spise.
     
    Det var en gang tre bukker som skulle til seters å gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en elv, som de skulle krysse, og under broen bodde det et stort og glupskt troll. Men før de kom dit var det en evig lang landevei. Lang og kjedlig var den, uten farer og feller. Derfor skal vi heller konsentrere oss om trollet under brua, til de tre bukkene kommer frem.
     
    Trollet var skrekkelig glad i kjøtt, men hadde bestemt seg for å slutte å spise, for hver gang han ble sulten, ble noen skadet, og det synes han var så skrekkelig trist.
     
    Hver dag han våknet forsøkte han å bli venn med dyrene i skogen. Men det endte med at de løp vekk og gjemte seg, de var forsatt redd for å havne på middagsbordet hans.
     
    Trollet ble både trist og lei seg fordi ingen kunne se at han forsøkte å være et bedre troll. Han følte seg også veldig ensom når ingen ville leke med ham.
     
    Utpå ettermiddagen begynte han å føle seg sulten igjen, så han bestemte seg for å ta en liten lur slik at han kunne få tankene bort fra mat.
    I det han hadde sovnet falt et ekorn ned i gapet på trollet. Da han fikk smaken på kjøtt, klarte han ikke å styre seg.
     
    Han slukte alle han kom over, både liten og stor. De som slapp unna la på sprang. Den eneste som var igjen til slutt var ei padde. Han plukket den opp og puttet den inn i munnen .
     
    «Æsj!» skrek han og spyttet den ut i en fei. Den smakte myrvann og elgebæsj. Helt uspiselig!
     
    Endelig en venn jeg ikke kan spise, tenkte trollet.
    «Du smakte jammen vondt» sa trollet «vil du være vennen min?»
    «Venn med deg, du som spiser opp alle mine venner!» sa padda sint.
    Da begynte trollet å hylgrine.
    «Det var et uhell» skrek han. «Ekornet falt ned i munnen min, jeg klarte ikke stoppe, jeg var så sulten.»
    «Ditt dumme troll» sa padda, «kan du ikke bare bli vegeterianer?»
    «Vege hva for noe?» spurte trollet
    «VE-GE-TER-I-ANER» sa padda, «du vet, spis grønnsaker!»
    «Jeg liker grønne saker!» sa trollet opprømt «bortsett fra padder da.»
     
    Trollet synes vegetarianer var en fantastisk ide, nå trengte han ikke lenger spise kjøtt. Da kunne han kanskje endelig få seg venner.
    Han begynte å gomle i seg gress. Livet som vegeterianer er jammen ikke så dumt tenkte han og forsatte med å spise blomster, trær, sopp og bær.
     
    Etter å ha spist opp hele enga og skogen ble trollet skrekkelig tørst. Han satte av sted til elva si for å få seg litt vann. Det var ikke før han var ferdig med å drikke opp hele elva, at han så padda på den andre siden av elva.
    «Men, hvor ble det av vannet?» spurte trollet.
    «Hvor tror du?!» skrek padda
    «Det kommer jo alltid nytt,» sa trollet.
    «Elver kan bli tomme,» sa padda sammenbitt.
    «Ååå, sa trollet, jeg trodde elva lagde vannet, jeg»
     
    «Du har ødelagt hele skogen, enga og elva vår,» sa padda sint, «hva skal vi leve av nå?»
    Det visste ikke trollet.
    «Du må få alt ut igjen,» skrek padda.
    Trollet visste ikke hvordan han skulle klare det, han var bare lei seg for det han hadde gjort.
    «Hvis ikke du får det ut selv, så slår jeg det ut av deg!» skrek padda.
     
    Da trollet ikke reagerte, ble padda enda sintere. Han tok en pinne å dro til trollet midt i magen. Idet han traff sprengte trollet og alt han hadde spist sprutet ut, både dyr og planter fløy i været.
     
    Alle var glade for å være ute av trollets mage. Padda ble glad for å se alle vennene sine igjen. Han var også litt trist på vegne av trollet. Trollet hadde jo tross alt bare forsøkt å gjøre det rette, men kanskje var skogen et bedre sted uten ham.
     
    Like etter kom de tre Bukkene bruse trippende, vel fremme ved broa, etter den lange kjedelige turen.
    «Hva skjer her a?» spurte den mellomste bukken.
    «Hvor er trollet jeg skal stange?» spurte den største bukken.
    «bæææ!» sa den minste bukken.
    «Jeg sprengte det,» sa padda
    «Ja, særlig» sa bukkene og fortsatte over.